IFRS 16 – Leie og eie likestilles i regnskapet

Skal retten til å leie kontorlokalene være en eiendel i balansen? Skal reduksjoner i restverdien fremstilles som avskrivninger i resultatet? Og på den andre siden av balansen, skal framtidige leieforpliktelser på kontorer – og for den saks skyld leasingforpliktelser på skip, biler og fly – føres opp som gjeld?

For børsnoterte selskaper er svarene er ja, ja og ja – fra 1. januar 2019. Da trer IFRS 16 (International Financial Reporting Standards) i kraft, med den konsekvensen at leie-/leasingavtaler i de fleste tilfeller blir regnskapsmessig likestilt med å eie bygg, maskiner, biler, skip, fly og andre større kapitalvarer.

Forpliktelser i leasingavtaler

Begrunnelsen er at både bruksrett og tilhørende betalingsforpliktelser i mange leie-/leasingavtaler ikke skiller seg nevneverdig fra det å eie de samme eiendelene. Altså, framtidige leasingbetalinger forplikter i praksis bedriften like mye som å nedbetale banklånet knyttet til et tilsvarende objekt.

Denne begrunnelsen er for øvrig nært beslektet med årsaken til at House of Control har gjort det så godt i det norske markedet og nå ekspanderer til resten av Norden. Med løsningen Complete Control kan alle bedrifter få en samlet, nøyaktig og lett tilgjengelig oversikt over bedriftens fremtidige forpliktelser. Dere trenger ikke være børsnotert for å høste gevinstene av dette; våre fleste kunder er ikke børsnotert og mange er i offentlig sektor.

IFRS 16 – 9 forberedelser som sparer dere tid og penger

Er ditt selskap børsnotert eller bruker IFRS? House of Control har gjort en studie av norske og internasjonale veiledninger fra de største revisjonsfirmaene, for å finne praktiske råd til å oppfylle IFRS 16. Før selskapet snakker med revisor eller regnskapsfører, er det hensiktsmessig å ta stilling til – og besvare så mange som mulig av – følgende spørsmål:

  1. Hva er definisjonen på en leasingkontrakt? Kort sagt er det retten og den fulle kontrollen over eiendelen som er det sentrale.
  2. Hvor mange leie-/leasingavtaler har bedriften? Tommelfingerregelen er “flere enn du tror”, for de er gjerne håndtert utenfor økonomiavdelingen på kryss av virksomhetsområdene.
  3. Hvem sitter på informasjonen om leie-/leasingavtalene? Er avtalene registrert i en sentral database eller regneark, eller befinner de seg desentralisert rundt i selskapet?
  4. Er dataene om kontraktene komplette og nøyaktige? Og hvordan viser dere endringer i avtalevilkårene?
  5. Kjenner dere til unntakene i regelverket, for eksempel at kortvarige og mindre kontrakter kan være fritatt fra balanseføring?
  6. Hvilken diskonteringsrate eller kalkulasjonsrente vil dere bruke for å regne nåverdien av leie-/leasingavtalene?
  7. Hvordan vil den nye balanseføringen påvirke avtalevilkårene (covenants) overfor banken? Regnskapets samlede balansesum vil bli større og nøkkeltall som gjeldsgrad og netto rentebærende gjeld endres.
  8. Hvordan påvirkes forholdet til andre interessenter, for eksempel bonus for ansatte?
  9. Kan det hende at selskapets planer om “sale and leaseback” ikke blir like hensiktsmessig som forutsatt? For leietakere vil den nye modellen derfor kunne ha betydelig effekt, ikke bare på tallene i regnskapet, men også hvordan de i fremtiden vil finansiere eiendeler og tilpasse IT-systemer, prosesser og internkontroll.

House of Control hjelper deg med forberedelsene – book en demo med oss i dag!